Fra stjernestøv til strømnett – undring som drivkraft for rekruttering til realfag

Regjeringen skal lage en ny strategi for rekruttering til realfag og teknologi. Pressemeldingen fra 16. april inneholder mye som er lett å støtte. Jeg heier helhjertet på dette. Likevel savner jeg et avgjørende aspekt i det som presenteres: Undringen over universet og det eksistensielle.

Ole-Morten Midtgård, Generalsekretær NTVA

Som jeg leser pressemeldingen, tenker regjeringen først og fremst instrumentelt. Vi må satse på STEM-fagene for å redde Norge og verden: helse, klima, konkurransekraft og økonomisk sikkerhet. Det er sant. Men er det egentlig disse samfunnsoppgavene som skaper den dype motivasjonen og interessen hos de unge i utgangspunktet?

Sikkert for noen. For meg var det ikke det. Det var undringen over universet og tilværelsen, ønsket om å forstå hvordan den materielle verden faktisk henger sammen, som førte meg til NTH for å studere elkraftteknikk. Selv om jeg endte i et jordnært og samfunnskritisk fagfelt, hadde jeg aldri havnet der om jeg ikke på forhånd hadde vært interessert i matematikk og fysikk fra den eksistensielle siden.

Foto: pixabay / smartraven

Jeg tror dette perspektivet stimuleres best gjennom «månelandingsprosjekter» – der vi utforsker fenomener rett og slett fordi vi ønsker å forstå dem. Da åpner det seg muligheter og de unges iboende nysgjerrighet og interesse blir stimulert. Ny teknologi, industriell utvikling og velferd blir en konsekvens.

Jeg ønsker meg denne vinklingen inn i regjeringens strategi. Vi må ikke bare appellere til de unges ansvarsfølelse for det samfunnsoppdraget de en gang skal inn i, men også – og kanskje heller – stimulere deres fascinasjon over universet, tilværelsen og det uoppdagede. Og når vi først snakker om det uoppdagede: Kan vi ikke bruke noe av oljeformuen til å lage et “CERN i Norge” – bli Europas hub for et viktig felt som krever store ressurser og internasjonalt samarbeid, for eksempel innen KI? Det tror jeg kunne vært et rekrutteringstiltak som virkelig monnet.